Overskrifta er fra en sang fra min barndom. En sang av Knudsen og Ludvigsen. I dag er en slik grå dag. Ikke det at det har skjedd så mye med meg, men en av mine barndoms helter har gått bort i dag. Altfor tidlig. Gustav Lorentzen rakk bare å bli 62 år, og vil bli savnet at utrolig mange. For meg er musikken han og Øystein Dolmen laget som Knudsen og Ludvigsen bare en ting: barndom. Rett og slett. Vi satt på rommet med Kudsen og Ludvigsen-kassett i kassettspilleren, og spolte tilbake for å høre "Kanskje kommer kongen" gang på gang på gang. Vi lagde til og med band for å spille sangene deres. Playback og singback så det holdt, men fy så morsomt vi hadde det! "Grevling i taket" brukte pappa å synge på, og "Dum og deilig" er jo en evig slager...jeg kunne nok ramset opp mange fler, for det er et enormt materiale han etterlater seg, og jeg tror han vil leve evig gjennom musikken. Jeg hadde gledet meg til Parkenfestivalen i Bodø, hvor han og Øystein Dolmen skulle åpne festivalen med konsert som Knudsen og Ludvigsen....de finner nok ingen som kan erstatte dem. Men tross alt, det er ikke verst for meg. Tankene går til familien og vennene hans i dag. Norge har mistet mannen med det store smilet og det gode humøret, men de har mistet så mye mer.
Vet du; det er sjeldent at det går ordentlig inn på meg når artister/skuespillere/kjente personer går bort, men dette gjorde meg SÅ trist! Den mannen har skapt så vanvittig mange timer med glede for så mange, og fortjente mange lykkelige år foran seg. Trist!
SvarSlettMen sangene er heldigvis udødelige! For meg er de ikke bare barndom, jeg har masse Knudsen & Ludvigsen på iPoden min jeg :-)
Du må bare begynne å spille musikken for din lille håpefulle, så blir det nok dans og glede :-)