Sykrakken tel ho Mor

Morgenen i dag har jeg og lille K brukt til å rydde i sykrakken jeg har fått etter bestemora mi, eller "ho Mor" som alle i familien kaller henne. Jeg husker denne krakken fra barndommen, da den alltid sto undet telefonbordet i gangen. Skulle man prate lenge i telefonen, ble den dratt fram slik at man kunne sitte på den. Og så spennende det var hver gang jeg fikk titte oppi den....

Som dere ser syntes lille K det var veldig spennende å få hjelpe til med ryddingen, og han fikk utvidet lekesamlingen sin med et par store tomme trådsneller:)

 

Det var kaos oppi sykrakken, men et lite skattekammer i mine øyne. Favoritten er en grønn plastkasse med mange nydelige knapper, sortert etter farger...

Strikkepinner i haugevis i alle størrelser og fasonger, og trådsneller i massevis. Legg merke til den lille hånden som bare har SÅ lyst til å pelle på alle knappene!

Helt på bunnen, etter å ha ryddet ut stoppegarn, strikk, skråbånd, nåler, trådsneller, heklenåler og strikkepinner, fant jeg dette nydelige veskehåndtaket. Det er hjemmelaget og malt med en liten blomst. Nydelig:)

Det er rart at jeg nå eier denne krakken, sykrakken tel ho Mor. Ingen andre i familien ville ha den, for den ser jo ikke så vakker ut. Slitt i stoffet og kanskje ikke de fargene som passer best inn i den hvite, minimalistiske stilen som mange har, men jeg liker den. Det er nok mye på grunn av at den har affeksjonsverdi, men het objektivt sett er det er jo også en søt liten krakk! Ikke sant? Kanskje gir jeg den et nytt trekk, så blir Eirik litt mer vennlig innstilt til den, så får den fortsette å stå i stua og ta vare på pleddet vårt.

♥