Med en vaskemaskin på høygir, og de fleste programmer på rimelig høy temperatur pga omgangssyke i huset måtte det jo gå galt...
Noe ulltøy havnet inn der hvor det ikke skulle være (og ikke kan jeg skylde på Eirik heller, det er 100% selvforskyldt), og her er resultatet:
Den fine vesten jeg strikka til lillesøster i sommer krympa til størrelse 0-3 mnd og ble noe tykkere.
Kjente det faktisk i magen når jeg skimta denne innimellom sengetøy og dynetrekk, for jeg har på kort tid rukket å bli så glad i denne vesten.
*snufs*
Tror nesten jeg må gå til innkjøp av mer Lerke-garn og strikke en ny!
Hvis du vil se hvordan vesten så ut inntil i går kveld kan du se
her.
Knapphullene som var litt for store er i alle fall passelige...
Og så vet jeg at Lerke-garnet tover, selv om det er ca 50/50 med ull og bomull.
Neste prosjekt var Nessie-sjalet mitt. Det tok en evighet å strikke, til tross for ganske tykke pinner, og nå er det en godt tova, tykk og uformelig remse.
Æsj altså!
Egentlig skulle det sett ut omtrent som
dette.
MEN, noe av det rareste med hele denne klesvasken er denne vesten:
Den er strikka etter mønsteret på rillejakke fra nøstebarnboka, bare at jeg lagde den til vest istedenfor.
Den er strikka i Merino Extra Fine, og maskeantallet jeg la opp skulle tilsvare ca 1år, og var dermed tiltenkt lillesøster.
Jeg innså underveis i strikkinga at den ble mer 2-3 år, men tenkte at da blir det heller julegave til ei snuppe jeg kjenner.
MEN, og det er et så stort MEN at det er verdt å gjenta!
Når den kom ut av vaskemaskina i går (ja, samme maskina som den andre vesten og sjalet) hadde den økt i størrelse til minst 5 år!!
Den er plutselig enorm!
Hva har skjedd? Har dette noe med superwash å gjøre eller?
Treknappene tålte heldigvis litt temperatur, selv om de har blitt litt slappe siden garnet har strekt seg sånn.
Jeg kjenner ikke så mange frøkner på denne alderen, så jeg må pønske litt på hva jeg skal gjøre med mysterievesten min.
Ellers vil jeg bare si tusen takk for god-bedring-hilsner til lille K. Han har vært forferdelig slapp siden tirsdags kveld, og nesten ikke spist og drukket, men i dag har det heldigvis vært litt bedring.
Nå vil han i alle fall spise og ber om mat, men får likevel ikke ned så mye.
Men det går rette veien, heldigvis, for Eirik er på bøljan blå, jeg er gressenke, og alle besteforeldrene er bortreiste! Kunne blitt hektisk.
God helg til dere!
Her blir det godis i skåla og gullrekka på tv!
♥
